I gamle dager

Grøtøya handelsted ble opprettet i 1698, og var i sin tid Nordlands største handelsted. Med sin strategiske beliggenhet midt i Grøtøyleia var Manshausen en del av handelstedet. Opptil ett tusen mennesker kunne i Lofot-sesongen oppholde seg på Grøtøya og Manshausen. Steigens første bank og postkontor lå på Grøtøya.

Hovedgrunnen til etableringen av handelstedet var beliggenheten. Her lå en av de siste trygge havnene før den beryktede Vestfjorden og fiskere som kom sørfra lå her å ventet på gode værforhold før de kunne seile over til fiskefeltene. De kjøpte sin utrustning her og solgte fisken sin her. Alt handlet om fiske og bearbeiding og transport av fisk og dette var grunnlaget for flere hundre år med kontinuerlig drift for handelstedet.

Mye på grunn av den gode havnen ble den 55 mål store øya Manshausen brukt som lager og utskipnings havn for fisk. På slutten av 1800 tallet ble det brukt store resurser i etablering av steinkaier og bygninger på Manshausen. Her var det et yrende liv med tørking av klippfisk, arbeid og transport videre helt til kontinentet. Hovedhuset, som fremdeles står i dag, ble kaldt ”Bødtkerboligen” fordi det var her tønnemakeren bodde. Låven som nå er en del av badstua er sammen med hovedhuset de eldste bevarte bygningene på Manshausen, sannsynligvis fra halvdel av 1800 tallet.

Selve navnet Manshausen kommer antagelig fra en variant av ordet ”mannehodet” (hausen betyr hodet). Muligens var det en fjellformasjon på Manshausen som lignet på et hode og som ga opphav til navnet, før det ble tatt ut stein til de store kaiene,

Nordlands største trebyggning ”Manshausen brygga” ble oppført der sjøbuene står nå. Med sine tre etasjer pluss heisetårn og over 80 meters lengde må denne bygningen ha vært et mektig skue.

På begynnelsen av 1900 tallet forsvant de kongelige privilegiene til de nordlandske handelstedene. Seilskutetiden gikk mot slutten og frakteskipene ble stadig større og bedre, og anløpssteder som Grøtøya ble for grunne for de største båtene. Fiskebåtene fikk motor og kunne velge selv hvor de skulle levere fisken. Konkurransen hardnet til og i 1924 gikk handelsstedet konkurs.

Manshausen har siden konkursen hatt flere eier. Til utpå 70 tallet var det fiskemottak og trelasthandel på Manshausen. Deretter var øya brukt som privat bolig og feriested, inntil Børge Ousland kjøpte den i 2010.

Grøtøya og naboøya Naustholmen er også delt opp i private eiendommer. Pr i dag er det ingen fastboende igjen på Grøtøya, men bygningene er godt vedlikeholdt. Den gamle ærverdige hovedgården er som et levende museum fra begynnelsen av nitten hundre tallet, mens Villa Haugen, direktørboligen, ble i 2001 bygd opp i sin opprinnelige form, og fremstår også som et levende minne over en svunnen tid.